mandag 23. februar 2009

Analyse av Mitt liv som hund

Før vinterferien fikk vi vist en spillefil. Mitt liv som hund er en svensk film fra 1985 og er regissert av Lasse Halström. Filmen er basert på Reisar Jönssons roman med samme navn, som ble gitt ut i 1983. Filmen fikk en svært god mottakelse av kritikere, og vant to priser i Sverige samt en Golden Globe i USA. Filmen ble også nominert til to Oscar i 1987, for beste regi og beste manus.

Filmen var innterresang, og virkelig den type underholdningen vi trenger innimellom Filmens tema er relativt vanskelig å fastsette, det skjer nemlig så mye på en gang. Men oppvekst og ensomhet kan godt regnes som tema, ettersom man følger Ingemar i oppveksten, som en uvanlig gutt som ikke har det så veldig lett. Filmen starter med å vise livet til Ingemar, broren og moren deres liv i byen. Ingemar har en hund han er veldig glad i, og en bestevenninne. Men moren er syk, og hun sender derfor av gårde sønnene sine til forskjellige slektninger i ferien. Hunden sendes på kennel. Vi følger deretter Ingemar videre, som har kommet til Småland, til onkelen sin. Ingemar blir etter hvert inkludert i miljøet der nede og blir med på å spille fotball. Der treffer han flere gutter, og i tillegg Saga, som egentlig er en jente, men det er det ingen som sier noe om. De blir godt kjent, men Ingemar blir sendt hjem tilbake til byen hos moren, hunden og broren sin. Ingemar finner derimot på mange fantestreker, som har som følge at moren blir dårligere, og legges inn på sykehuset. Hun dør etter hvert, og Ingemar og broren blir igjen sendt til der de var om sommeren. Hunden blir igjen "lagt inn på kennel", men det viser seg senere at den sannsynligvis blir avlivet, ettersom man aldri ser den igjen. Ingemar møter Saga igjen, og mye annet dramatisk skjer også. Filmen ender dermed med at alt blir bra, slik som filmer gjerne gjør.

All handlingen i denne filmen blir presentert i kronologisk rekkefølge, men av og til ser man små scener der det bare blir zoomet inn på stjernene og man hører Ingemars filosofiske tanker om hunden Laika. Det blir i tillegg vist små klipp av Ingemar og den friske moren som leker sammen på stranden. Akkurat dette klippet blir vist mange ganger, med slike svake farger som så ofte blir brukt når man viser drømmer og lignende. I resten av filmen er det også litt av disse svake fargene, men dette er sannsynligvis for å få frem tidsalderen filmen prøver å fremstille.

Personene i denne filmen er ganske komplekse individer. Eksempler på dette er Ingemar, som tenker og tenker på filosofiske spørsmål og i tillegg later som om han er en hund ved flere anledninger, og Saga, som er en jente som oppfører seg som en gutt. Begge disse personene oppfører seg slik på grunn av usikkerhet (slik jeg ser det). Det er ikke lett å si akkurat hvorfor de har valgt disse metodene for å distansere seg selv, men Ingemars hundeetterligninger kan godt komme av kjærligheten han føler for hunden sin og at han har vokst opp sammen med den og derfor kanskje har tillært seg litt av dens naturlige oppførsel.

For å være ærlig, må jeg si at jeg ikke fulgte så veldig mye med på lyd, musikk og lignende i filmen. Det var viktigere for meg å få med meg handlingen. Men jeg merket at alt var veldig bra lagt opp til å vise hvilken tid handlingen foregikk i. Farger, lys og lignende. Alt gjorde at jeg virkelig trodde på filmen, jeg trodde på det som skjedde og tok det inn over meg.

Generelt synes jeg at dette var en god film. Den var morsom, men samtidig rørende og litt pinlig til tider. Det var definitivt en bra film å se i skolesammenheng. Klippet som ble vist igjen og igjen av Ingemar og hans friske mor på stranden ble jeg ganske fort lei av. Dette gjorde at filmen ble litt kjedeligere, men slettes ikke i altfor stor grad. Jeg fulgte godt med på hele filmen, noe som ikke alltid er en selvfølge når det kommer til filmer vist på skolen. God film, så absolutt.

Vildene er tatt fra: http://www.bergen-filmklubb.no/images/Mitt-liv-som-hund-2.jpg https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEi9MNmBnY1seBiTrcjPghvN1Ql8YwUjqPU4wSoV0ghlA4QWNspQBtCNvZgQtfqgoFcvHS8mOt2EvThd6z_FZAJJ5ogVLDMk03AGJmr7kUNoiAGuJVOKFIiVEUKCbS1wsRd0sx9adGZpOw/s320/096_mittLivSomHund_01.jpg

lørdag 7. februar 2009

Musikkvideo forsterker lytteopplevelsen

Det finnes mange musikkvideoer ute på Youtube. Jeg forhørte meg litt rundt med venner før jeg startet blogginlegget, for få ideer. Flere nevnte Piece of me, sunget av Britney spears. Sangen er hentet fra albumet Blackout, som er hennes femte album. Albumet ble gitt ut 27 oktober 2007.
Målgruppen for sangen er for omtrent alle, men kanskje mest for ungdommer som holder seg oppdatert på "moderne ting". Den er rettet mot folk rundt om i hele verden, slik at de kan høre budskapet hennes nesten uansett alder. Musikksjangeren er en blanding av electropop og synthpop.



Denne videoen er ikke med orginal sang, men med en mixet versjon. Musikkvideoen ligger ikke tiljengelig for innlasting på blogg på nettet.

Teksten handler om Britney Spears som de fleste sikkert vet er veldig berømt. Alle paparazziene vil ha et stykke av henne. Uansett hvor hun drar eller hva hun gjør vil hun aldri bli kvitt dem. "You want a piece of me?"
Regissøren for videoen er Wayne Isham. Videoen begynner med at Britney og danserne hennes gjør seg klare til å dra på nattklubb inne på et soverom i en leilighet. Alle sammen tar på seg helt like klær, slik at hvem som helst av de kan være Britney. Deretter går de inn i limousinen og der står det selvfølgelig mange blader og prøver å ta bilder av henne. Når hun og danserne kommer inn på nattklubben, tar hun av seg klærne og ligner på seg selv igjen. Der oppdager hun en mann som prøve å sjekke henne opp, og han er overraskende nok en paparazzi... Det meste av handlingen foregår på dansegulvet på nattklubben eller inne på doen på nattklubben. Gjennom hele filmen kommer det små snutter med dansescener og syngescener. Dansescenene foregår på doen på nattklubben sammen med alle danserne hennes, mens syngescenene foregår i et stort rom, der Britney synger og danser helt alene.

Videoen forteller en historie samtidig som den er litt fragmentarisk og usammenhengende. Jeg vil si at det er en fortellende video, fordi videoen viser litt av Britney sin hverdag, hvordan hun hver dag uansett hvor hun drar og hvor mye hun prøver å unngå det, møter på paparazzier. I denne videoen spøker hun med temaet og bruker veldig mye humor og overdrivelse. Dette gjør hun nok for å få fram budskapet sitt på en "hyggelig", men ikke minst oppsiktsvekkende måte.
Teksten og videoen har en stor sammenheng. Musikkvideoen viser hvordan Britney hele tiden blir forfulgt av paparazzier, og teksten viser også hvordan hun hele tiden blir fulgt av paparazzier, samtidig som den viser hva hun tenker og mener, og ikke minst den store frustrasjonen hun bærer inne på.

Britney Spears er med i musikkvideoen, noe hun burde være siden det handler spesielt om henne. Danserne hennes er også med i videoen som dansere. Andre som er med i videoen er de utrolige innpåslitne paparazziene.
Miljøet foregår først inne i en leilighet, ute i bilen og så inne på en danseklubb. Jeg ser tydelig sammenheng mellom miljø, musikk og sangtekst. Paparazziene som det blir fortalt om i sangen følger etter henne til nattklubben, som er et av miljøene i videoen.
Det som fanger min oppmerksomhet i musikkvideoen er alle de kule dansetrinnene og alle paparazziene som knipser vilt rundt. Etter å ha sett videoen sitter jeg igjen med en litt "kul" stemning, men jeg får også ganske dårlig samvittighet for å lese sladderblader som er med på å øke paparazzi presset, blant annet på Britney.

I videoen blir Britney noen ganger filmet litt nedenfra og opp, det viser at hun er en sterk person som fortsatt holder hodet høyt, tross i alle paparazziene. Paparazziene blir filmet litt ovenfra og ned. Det gjør at man føler at de ikke er verdt så mye og at Britney "vinner" over dem.
Jeg synes både musikkvideoen, teksten og melodien er veldig bra og at alt henger veldig bra sammen. Videoen understreker sangen, men retter også masse oppmerksomhet mot Britney Spears. Budskapet snappet jeg opp ganske fort. Britney får fram sitt forhold til paparazziene, men også hvordan de er generelt mot alle.

Jeg syns sangene hennes er fengene, å kunne tatt for meg flere av musikkvideoene hennes hvis vi fikk flere slike oppgaver.

fredag 6. februar 2009

torsdag 5. februar 2009

Toner, melodier, ord, tekster... Musikk

Da jeg fikk vite at vi skulle få skrive om en sang på bloggen ble jeg veldig glad. Jeg er veldig interessert i musikk og hører mye på musikk på fritiden. Den første utfordringen jeg møtte med dette innlegget var å finne en sang jeg ville skrive om. Det er mange tekster jeg syns er fine, og flere sanger jeg gjerne kunne skrevet om. Jeg bestemte meg for å skrive om den sangen jeg har hørt mest på i det siste, Amusementpark av 50 cent, hans siste album. Men etter å ha lastet ned teksten slo jeg sangen fra meg. Teksten var av en svært grov og seksuell karakter. Tankene mine falt så på sangen Iris av Goo Goo Dolls. Den har vært nominert til tre ”Grammyadwards” Jeg valgte sangen fordi jeg for en liten stund siden fikk vite at ”en person” tenkte på meg da han hørte sangen. Jeg syns derfor det var på sin plass at jeg fordypet meg i teksten og melodien.

Sangen handler om et forhold mellom en mann og en kvinne. Sangen er skrevet fra mannen til kvinnen i et komplisert forhold der han har møtt en kvinne han ikke kan være sammen med lengre. Han vil ikke at verden skal se han, det tror jeg kan tolkes som at han er knust av kjærligheten og at han ikke oppfører seg vanelig som før og at han ikke bryr seg om resten a v verden, men bare å vise hvem han er ovenfor denne jenten. Dette fører til at stemningen i sangen blir veldig sterk og mer dyster. I og med at dette er en sang i sjangeren rock så blir det dystre løftet litt og det er lett å synge med. Han nevner også at ”you are the closest to heaven that I ever be”. Som trekker mot kristendommen, der himmelen kan kobles med paradiset og er den beste følelsen. Dette kan tolkes som at han aldri kommer til å få det så bra med noen eller noe annet for resten av livet.

Musikken er koblet veldig bra med teksten. Og trommene er med på å forsterke budskapet i refrenget. Og gjentagelsene fremmer sangens budskap og gjør det lettere å henger med enn i en rap med mye mer variert tekts. Sangen kan tolkes på den måten du lettest knytter til dine følelser ovenfor en du har det fantastisk med. Men dette kan ikke skje fordi samfunnet ikke er lagt opp slik at de kan være sammen. Dette er indirekte samfunnskritikk der han ikke føler at samfunnet er på hans side.

Etter å ha lest mitt eget blogg innlegg, legger jeg merke til at dette er akkurat det forholdet jeg har med personen jeg fikk sangen av. Vi er splittet av alle personene som er rundt oss og det gjør at vi ikke kan være sammen.

And I'd give up forever to touch you
'Cause I know that you feel me somehow
You're the closest to heaven that I'll ever be
And I don't want to go home right now

And all I can taste is this moment
And all I can breathe is your life
and sooner or later it's over
I just don't want to miss you tonight

And I don't want the world to see me
'Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am

And you can't fight the tears that ain't coming
Or the moment of truth in your lies
When everything feels like the movies
Yeah, you bleed just to know you're alive

And I don't want the world to see me
'Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am

And I don't want the world to see me
'Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am

And I don't want the world to see me
'Cause I don't think that they'd understand
When everything's made to be broken
I just want you to know who I am

I just want you to know who I am
I just want you to know who I am
I just want you to know who I am