17. Oktober var vi så heldige å bli invitert til det Norske teater på workshop og på teaterforestillingen, Jungelboken. En oppsetning som har hatt forestillinger den siste uken. Stykket er kjent som en av Walt Disny’s store verker.
På workshopen fikk vi et innblikk bak senen og vi fikk høre litt fra hovedpersonen selv, Adil. Adil som fikk tildelt rollen Mowgli; en stakkar menneskeunge som blir forlatt i jungelen. Adil satte av tid og fortale hvordan han hadde vokst opp og følt seg som en fremmed individ i en stor verden. Han fortalte også om danse- og senere skuespillerkarrieren og utfordringene han har møtt på veien. Adil vant ”So You Think You Can Dance” på TV Norge. En realityserie som Adil forklarte som sitt vendepunkt i livet. Selvsikkerheten og livsgløden hans var som sol fra klar himmel. Vi, første klassingene på første rad følte oss med ett som betydningsløse maur uten mål og mening. Kanskje noen fikk seg et nytt forbilde?
Senere ble vi ført gjennom noen fantastiske kulisser. Det å få oppleve byen (scenen) på forhånd var en fin opplevelse. Du levde deg mer inn i forestillingen når du skjenner jungelen fra et annet perspektiv. Vi gikk ut av jungelen som ulver. Vi fikk en ulvekorograf som skulle lære oss en enkel korografi som vi fikk fremføre 30 min senere. Det var gøy å kunne få bevege og delta aktivt. Senere fremførte vi dansen på scenen.
Etter en god lunsj var det tid for forestilling. Jeg må innrømme jeg hadde skepsis i blikket da musikken startet og den norske opera kom til synet. Men det varte ikke lenge før jeg fikk den ene positive overraskelsen etter den andre. Karakterene i stykket var av det imponerende slaget. De menneskelige holdningen til dyrene traff meg rett i nåtiden. Jeg kjente igjen de forskjellige karakterene i det samfunnet jeg lever i selv. Det var karakterene som ga meg de største opplevelsene med stykket. De ”keegete” apene dro frem store latterkramper gjennom store deler av forestillingen. De minnet bare for mye om to ”keegete” venner av meg! Og når jeg kobler virkeligheten med jungelen ble jeg så revet med! Alt klaffet og sangstemmen til Adil var en sjarm. Musikken var som bestilt. Det var som du nesten ikke la merke til at den var der, fordi det var den type musikk som spilles i butikker og på radioen i dag. Dansen var også en rød tråd i stykket og ulvene imponerte kraftig med breikingen! Det er lenge til vi når dit…
Bilde hentet ifra: http://www.norskanimasjon.no/pub/var/news/storage/images/media/images/anmeldelser_bilder/jungelboken_troika_16_9/10347-1-nor-NO/jungelboken_troika_16_9_large.jpg 01.11.08Link til det Norske Teater: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp
På workshopen fikk vi et innblikk bak senen og vi fikk høre litt fra hovedpersonen selv, Adil. Adil som fikk tildelt rollen Mowgli; en stakkar menneskeunge som blir forlatt i jungelen. Adil satte av tid og fortale hvordan han hadde vokst opp og følt seg som en fremmed individ i en stor verden. Han fortalte også om danse- og senere skuespillerkarrieren og utfordringene han har møtt på veien. Adil vant ”So You Think You Can Dance” på TV Norge. En realityserie som Adil forklarte som sitt vendepunkt i livet. Selvsikkerheten og livsgløden hans var som sol fra klar himmel. Vi, første klassingene på første rad følte oss med ett som betydningsløse maur uten mål og mening. Kanskje noen fikk seg et nytt forbilde?
Senere ble vi ført gjennom noen fantastiske kulisser. Det å få oppleve byen (scenen) på forhånd var en fin opplevelse. Du levde deg mer inn i forestillingen når du skjenner jungelen fra et annet perspektiv. Vi gikk ut av jungelen som ulver. Vi fikk en ulvekorograf som skulle lære oss en enkel korografi som vi fikk fremføre 30 min senere. Det var gøy å kunne få bevege og delta aktivt. Senere fremførte vi dansen på scenen.
Etter en god lunsj var det tid for forestilling. Jeg må innrømme jeg hadde skepsis i blikket da musikken startet og den norske opera kom til synet. Men det varte ikke lenge før jeg fikk den ene positive overraskelsen etter den andre. Karakterene i stykket var av det imponerende slaget. De menneskelige holdningen til dyrene traff meg rett i nåtiden. Jeg kjente igjen de forskjellige karakterene i det samfunnet jeg lever i selv. Det var karakterene som ga meg de største opplevelsene med stykket. De ”keegete” apene dro frem store latterkramper gjennom store deler av forestillingen. De minnet bare for mye om to ”keegete” venner av meg! Og når jeg kobler virkeligheten med jungelen ble jeg så revet med! Alt klaffet og sangstemmen til Adil var en sjarm. Musikken var som bestilt. Det var som du nesten ikke la merke til at den var der, fordi det var den type musikk som spilles i butikker og på radioen i dag. Dansen var også en rød tråd i stykket og ulvene imponerte kraftig med breikingen! Det er lenge til vi når dit…
Bilde hentet ifra: http://www.norskanimasjon.no/pub/var/news/storage/images/media/images/anmeldelser_bilder/jungelboken_troika_16_9/10347-1-nor-NO/jungelboken_troika_16_9_large.jpg 01.11.08Link til det Norske Teater: http://www.detnorsketeatret.no/netuser/home/index.asp
1 kommentar:
Legg inn en kommentar